Inspirert av trilogien om Søsterklokkene av Lars Mytting,
sykkel-sommer fra sommeren 23,
og barndomsminner fra Gudbrandsdalen,
ble årets første biltur lagt til nettopp;
Gudbrandsdalen.
Listen var lang over ting jeg ønsket å se, mange
historiske mål var satt på kartet.
Det ble som alltid et kort stopp på Dombås,
bare for å strekke på beina og kjenne sola varme.
Her er det alltid mange biler og liv og røre.
Mange spiser her, men jeg hadde andre planer enn en burgermeny på Jafs.
Jeg skulle til Otta å spise på Cafe Pillarguri.
Måtte jo, som alltid, ta bilde av den livlige Sjoa.
Første stopp var Sel, Nord Sel Kirke og Jørundgard.
NORD SEL KIRKE med Kristin Lavransdatter
Kristin-statuen ved Nord-Sel kirke minner oss om Sigrid Unsets middelaldertrilogi,
der Kristin Lavransdatter er den sentrale skikkelsen.
Hver sommer kan du bli minnet om ulike deler av trilogien gjennom
Kristinspelet på Jørundgard på Sel.
Krigen herjet i Sel og på Otta i april 1940
og mange engelskmenn mistet livet her.
Det var dårlig kommunikasjon,
noe som også ble godt beskrevet av
Lars Mytting i 3. boka i trilogien om Søsterklokkene; Skråpånatta.
Etter de opplysninger man sitter inne med,
falt ca. 30 engelske soldater under kamphandlingene i Sel herred.
Og her er de gravlagt
Fint pyntet på gravene, heldigvis.
Vakkert landskap i nydelig sommervær. 29 grader og skyfritt.
Romanene i middelaldertrilogien handler om hvordan livet var i Norge på 1300-tallet,
der mye av handlingen er lagt til Sel.
I sine unge år oppholdt Undset seg flere ganger på Sel,
på Laurgard, og på Laurgardssetra på Høvringen.
Planen var å få med meg spelet, men det får vente til neste år.
Rekker ikke alt på en tur.
Her er inngangspartiet til området hvor dette kan sees,
utendørs så klart, i de vakreste omgivelser.
Bilde fra spelet, sakset fra nettet.
Sel kommunevåpen er jo også Pillarguri,
som ble kjent i forbindelse med Sotteslaget i Kringen i 1612.
Sakset fra wikipedia:
Pillarguri er en av de mest berømte personene fra slaget ved Kringen («skotteslaget») like sør for Otta i Sel kommune i Gudbrandsdalen i 1612. Ifølge historien var hennes oppgave å gi signal når den norske bondehæren kunne starte angrepet på skottehæren, 300 skotske leiesoldatene som hadde kommet i land i Romsdalsfjorden og var på vandring i «skottetoget» gjennom dalen på vei videre til Sverige for å delta i Kalmarkrigen. Dette skal hun ha gjort ved å stå på en høyde og blåse i en lur. Høyden, som fram til på 1800-tallet ble kalt Selsjordkampen, ligger rett ovenfor gården Selsjord, på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, vis-à-vis Kringen. I dag kalles høyden Pillarguritoppen (852 moh.).
Skotteslaget er også godt beskrevet av Lars Mytting i “Søsterklokkene”.
Min tippoldemor het Kringen og kom fra området,
før hun tok med seg kista si og tok turen oppover til Midt-Norge.
Kista står nå i mitt hjem i Trondheim.
Trivelig spisested i gammeldags stil, men med en deilig uteplass,
noe som passet fint i nydelig sommersol.
Og på grunn av trafikkuhell på Kvål, med omkjøringer og mye ventetid,
var det allerede middagstid da jeg ankom Otta.
Det ble en pizza med hvitløksdressing,
ikke så verst egentlig, og nok til lunsj dagen etter også.
Perfekt.
Etter maten gikk turen videre mot Hundorp, og Dale Gudbrands Gard.
Del 2 av turen kommer i morgen.