Surnadalstur i sommervær.

Dagens biltur gikk til vakre Surnadal på Nord-Møre.

Det var fint sommervær til å starte med,

men når jeg kom til Svorkmo,

så åpnet himmelen seg!

Da begynte det å fosse ned,

det regnet sånn at mange biler stoppet,

og det var som å kjøre i en elv.

Skikkelig bilvask med andre ord, både ovenfra og underspyling.

Og slik fortsatte det helt til over Rindalsskogen og inn til Surnadal.

Da endret det seg heldigvis.

Og nei, jeg gikk ikke ut og tok bilder av regnet nei.

Da hadde jeg druknet.

Men som sagt, sommervær, dette er ikke unormalt i juli måned.

Men jeg er veldig glad for at det ble oppholdsvær og til dels litt sol,

når jeg kom frem og skulle ut av bilen.

Så når jeg kom til Røv var det greit sommervær.

Og stedsnavnet Røv er jo alltid morsomt for alle dansker,

som kommer oppover på laksefiske i Surna.

Men så har danskene også mange veldig komiske stedsnavn da.

Ingen nevnt ingen glemt HEHE.

 

Første stopp; Ranes kyrkje.

Plante og stelle litt på familegraver.

Vanning trengtes ikke…

Så en snartur innom Kalkstranda.

Ikke badetemperaturer i dag, fristet ikke å vasse heller.

Men nydelig hvit strand

mellom bakkar og berg.

 

Surnadalsøra.

Vakkert og idyllisk.

Men det er stille og rolig der nå.

Lenge siden jeg var på Øra-dagene, da var det handel og liv der.

Savner det men sånn er det vel på mange plasser,

boliger bytter status til ferieboliger

og stedet blir mer som fraflyttet og lite liv i gata.

Smale veier med Møteplasser. 

Her sett fra Hageland, andre siden av elva.

Kjørte videre til Skei, her er skibakken.

Slalåm og mange andre tilbud finnes i bygda.

På grunn av så djup dal er sola borte flere måneder på vinterstid,

og med et klima som i innlandet,

blir det derfor veeeeldig kaldt og stabilt vinterføre i dalen.

Men også veldig varmt om sommeren.

Statuen av laksefiskeren, utenfor Surnadal hotell og kulturhus.

Et kjent fenomen i bygda.

Elva Surna er kjent for godt laksefiske.

Så kom vi til Skei, og Coop.

I andre etasje der er det kafe med tradisjonell husmannskost,

 kjente retter,

som man ikke får på en pizzeria eller en snarmatkjede.

Skal love deg det var fullt der i dag.

Tidligere var dette kafé Dan i mange år,

og nå var det etterkommere som har overtatt.

Nå som Café Fyret.

Dette var suksess, med tradisjonsmat på dagens,

og i dag sto det kø for å få Sildball,

tydeligvis veldig populært.

Og på torsdager er det “kjøtt å påsse”.

Da skulle jeg ha vært der.

Håper de fortsetter med tradisjonell mat

ikke faller for fristelsen å bli nok en

Burger og Grill plass.

Smale bratte veier er det flere plasser i dalføret.

Ikke så rart, med så mange bratte fjellsider.

Bratt oppover og nedover, og smale, sjarmerende grusveier.

Utsikt fra bakken bak Øye Kyrkje.

Så kom vi fra andre siden av elva oppover, og skulle over Korsabrua. 

Og her er Honnstadfossen.

Har sovnet til bruset fra denne fossen

mang ei sommernatt.

Vel fremme ved brua

Ved innkjøringen til Korsabrua står dette skiltet.

Litt morsomt syns jeg, husker nemlig mange historier om alle paddene.

Det var umulig og gå hjem i mørket på kveldene,

da var veien helt full av klukkende padder. 

Fiskeplassen ved Surna. Eller rettere sagt, en av mange.

En av mange bruer over elva.

Den gamle brua falt sammen i 1955.

Har hørt mange historier om det.

Det gikk liv den gangen, men brua kom jo opp igjen,

syns den begynner å bli litt gammel og skrøpelig.

Men over skal vi jo.

Ikke så langt over men…

Når jeg går utpå og ser denne konstruksjonen… Hmmm skeptisk

Utsikt utover Surna fra brua.

Den er det ikke noe å si på annet enn

Vakkert.

Jadda, over kommer vi,

og det er jevn trafikk dagen lang, så den holder nok i noen år til.

Men hvor mange…

 

Og så et siste kikk nedover Honnstadgrenda.

Før turen går videre hjem til Trondheim igjen.

Blomkålsuppe med sprøstekt spekeskinke.

Blomkålsuppe

Oppskrift i lenken over. Men idag gjorde jeg en liten vri. 

 

Tenkte egentlig jeg skulle ha gratinert blomkål, for det er jo også godt. Derfor delte jeg blomkål i buketter og kokte i ca 4 minutter.  Hadde halvparten av buketten i suppa så det ble store biter og ikke bare glatt suppe. 

Blomkålen er jo så god på denne årstiden.  Eller rettere sagt alle grønnsaker er best når de er nyplukket på tidlighøsten. Bare å fråtse og kose seg. Ha en vidunderlig dag. Håper sommeren varer lenge og at vi får solrike dager.

Laks med nypoteter, agurksalat og en lett grønn salat – sommermat.

 

Når det er sommer,

liker vi godt å ha litt lettere middager,

og da passer laks med agurksalat godt.

 

Idag laget jeg både agurksalat og finsnittet gulrot og løk og helte på syltelaken,

for å få enda et lett tilbehør til måltidet.

Samme laken på begge, så dette gikk raskt.

Snittet alt på madolinen, men det går helt fint å bruke en ostehøvel,

eller finskjære med kniven.

Agurksalat, lett syltede slangeagurk- skiver.

Oppskrift her Agurksalat.

Lett syltet gulrot i skiver, sammen en hakket gul løk.

Laksen er jo hovedingrediensen, jeg bruker ferdig laksefileter,

uten skinn og bein.

Frosne tas opp og tines i kjøleskapet over natten,

men det går helt fin å ta de opp og legge de frosne inn i ovnen også.

Legg de fire laksefiletene i en ildfast form.

Krydre med salt og pepper.

Settes inn i varm ovn, 220 grader C midt i ovnen.

Stekes til de er gylne,

og du ser det pipler fett ut av laksen, da er den god.

Det tar ca 20-30 minutter, alt etter om frossen eller tint fisk.

Serveres med agurksalat salat,

grønnsaker og det du har i tillegg til nykokte nypoteter.

Og gjerne en liten klatt rømme, elle litt smeltet smør, hvis du liker det.

Rømme med litt revet pepperrot er også godt til.

Pepperrotkrem.

Vel bekomme!

Ost- og skinkehorn

 

Gjærbakst er godt og små horn fylt med ost og skinke

er godt både til lunsj og til turmat.

Lettvint er det og veldig lett å lykkes med.

Perfekte også å fylle fryseren med.

Trenger ikke så mange ingrediensene heller,

hvetemel og gjær,

og jeg hadde ferdig revet hvitost,

og to mozzarella jeg skulle bruke opp.

 

Du trenger:

 3,5 dl lunkent vann
 50 g gjær 
1 ts salt
1 liter hvetemel

1 dl kruskakli

Fyll

1 lite glass ajvar (hot)
400 gr Smårettskinke

300 gr revet hvitost

2 stk mozzarella ost

 

Her er det jeg brukte:

Bland alt det tørre og tilsett lunkent vann.

Sett deigen lunt til heving, ca. en halvtime, til dobbelt størrelse.

Når deigen er ferdig hevet, tas den ut og kjevles ut til en runding, som en pizzabunn.

.

 

 

Smør ajvar utover deigen, dryss over skinke, revet ost og mozzarella.

Del deigen i 8, som en pizza.

Disse rulles sammen fra den brede enden og innover, til tette horn.

Legges på bakepapirkledd stekebrett og etterheves en halvtimes tid.

 

Stekes midt i ovnen, 220 grader i 12.15 minutter.

Nytes varme.

Vel bekomme!

Reisebrev fra Gudbrandsdalen – juni 24. Del 5 av 5.

Dagens tur startet i Sør-Fron kyrkje i Hundorp.

 

Med pilgrimskonsert av Nivilis Barokk-gruppe

og

vakker klokkespill fra det unike utendørs klokkene på kirkegården.

Og været er helt perfekt, varmt og skyfritt,

nærmet seg 30 grader på dette tidspunkt.

Varmest i landet ble det annonsert på radioen.

Det kan vi like.

 

 

Etter en fin konsert inne i kirka ble det en runde rundt på kirkegården

for å vanne på slektninger. 

 

Sør-Fron kirke er en åttekantet kirke oppført i perioden 1786-1792.

 Kirken er den eneste sognekirken i prestegjeldet og er oppført i stein og treverk.

Vakker kirke med en stor kirkegård og idyllisk beliggenhet.

Inngangspartiet med en ruvende steintrapp.

Hospitalskirken i Trondheim fra 1705 var forbilde for mange senere kirker

og den eldste av de gjenværende åttekantkirkene i Norge.

Her er det også minnesmerke over falne i krigen.

Jeg var så heldig at det var barokk-konsert i kirka, så jeg fikk komme inn å se.

Kirker i Norge er jo vanligvis lukket og låst, utenom når det foregår noe.

Det er jo synd, for det er vakre bygninger, innvendig også. 

 

 

 

Etter en fin times tid med barokkmusikk i kirka, gikk veien videre nordover for min del. Det var så nydelig vær at jeg stoppet opp på Mageli Camping for å få litt sol og strekke på beina. 

 

For en vakker plass, strender rundt det hele, omkranset av høye fjell og vakker natur. Norge på sitt beste, alle steder er jo vakre i slikt et vær. For min del ble det bare vassing, for vannet var rimelig kaldt, men forfriskende allikevel.

 

Masse artige leker for både barn og voksne, til og med et gedigent sjakkspill.

 

Utendørs oppvarmet basseng med muligheter for å kjøpe både mat og drikke.

Og her bades det, deilig temperatur.

 

Men jeg skulle videre etter en rusletur rundt plassen.

Stoppet opp i Ringebu for å proviantere litt, og da møtte jeg på denne skapelsen.

 

Kalles tydeligvis Dragen. Ganske beskrivende.

Veien gikk videre oppover mot Trøndelag,

mest på gammelveien, mer å se på enn på E6.

Norgesferie anbefales når man er så heldig med været.

Blir nok ikke lange til neste tur.

Reisebrev fra Gudbrandsdalen – juni 24. Del 4 av 5.

Når jeg først er så nær Lillehammer,

vært innom Sel og sett statuen av Kristin Lavransdatter og

smugkikket på området hvor spelet foregår, på Jørundgard,

så måtte jeg nesten innom Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem.

Her er inngangspartiet til museet.

Det er omvisning hver halve time i sommersesongen.

Da er det guidet tur inne i husene og i den vakre hagen,

med tidsriktige blomster og planter fra tiden Sigrid Undset bodde der.

Publikumsbygningen åpnet i 2017.

I 1919 flyttet Sigrid Undset til Bjerkebæk ved Lillehammer,

og her bodde hun til hun døde.


Her ved skrivebordet foregikk brevskriving og daglige sysler.

Omgitt av masse bøker.

Hun leste mye, både bøker av forfattere hun likte og de hun mislikte.

Her ble det nok delt en del visdomsord, over et glass sherry eller to, og masse sigaretter.

Ikke verst utsikten fra vinduet heller.

Fint og funksjonelt kjøkken tidlig på 1900-tallet.

Badeværelse med vann, toalett og badekar hadde hun også.

Her er telefonen, hvor hun fikk beskjed om at hun vunnet Nobels litteraturpris.

Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene om

 Kristin Lavransdatter: KransenHusfrue og Korset.

Hun gav halvparten av pengene hun fikk til et legat for familier med psykisk

utviklingshemmede barn.

Hun hadde selv en Psykisk utviklingshemmet datter. 

Klassisk tidlig 1900-talls kjøkken.

Flott seng på et kjempestort rom, omkranset av bilder og bøker.

Bøker overalt og en tradisjonell gammel kiste.

Bratte trapper i klare farger, denne er fra det gammel huset over til nybygget,

Ikke bare soverom, men stort oppholdsrom med bøker, bord og stoler og åpen peis.

Hun konverterte til katolisismen 1. november 1924.

Utsikt utover den vakre hagen. 

Her var det plass til mange,

trivelige store rom med masse lyserøde geraniumer i vinduene og lysekroner.

Og masse bøker.

Bøkene fikk hun berget unna under krigen.

Hun flyktet fra Lillehammer og huset ble okkupert av tyskere.

Det var meget nedslitt da hun kom tilbake,

men hun fikk det tilbake til sin fordums prakt etter hvert.

Stor åpen peis, og mange gamle fine stoler.

Her feiret familien jul og hadde juletreet i dette rommet.

Sikkert stemningsfullt, med sprakende ved i peisen,

levende lys, godt og varmt inne og bitende kaldt ute.

Kanskje nissen kom innom med gaver…

Plass til store selskaper i nystua.

Store malerier og gulvur.

Skrivestua, her ble Kristin Lavransdatter til.

Mange flotte møbler, nydelige geraniumer og enda en fin kiste.

Sofakroken som de samlet seg i når familien var samlet.

Her ble Trilogien om Kristin Lavransdatter skrevet.

Helt fra hun var ung skrev hun alene om natten,

mens hun drakk kaffe og røyket mange sigaretter. 

Vakker hage med utsikt utover Lillehammer og omegn.

Solveggen utenfor hovedhuset i den store, velstelte hagen.

Inngang til nybygget til venstre i bildet, og til utstillingen til høyre.

Inngangspartiet til det gamle, opprinnelige huset, før påbyggingen av “nybygget”

Bakdøren inn til hovedhuset.

Etter en interessant omvisning i hus og hage, gikk turen videre for min del,

litt rundt omkring i Lillehammer,

deretter tilbake til Hundorp; og Sør-Fron kirke.

Reisebrev fra Gudbrandsdalen – juni 24. Del 3 av 5.

Dagen startet som seg hør og bør,

med en god frokost i vakre omgivelser.

Deilig med frokostbuffet, med både egg og bacon, laks og oster.

Funker for meg.

En kopp Lady Grey te så, er jeg klar for avgang.

Litt artig med oversikt over rune alfabetet,

kan kanskje tyde noen runer på en annen tur.

 

Etter noen kilometer på E6 ville GPS-en at jeg skulle kjøre over her:

 

Det står klart og tydelig at man skal holde avstand!

Og med friskt i minnet at Tretten bru ramlet i elva for et par år siden,

så kan vi vel kjøre forsiktig over,

med hjertet i halsen,

men tror du ikke det måtte komme en bil (les dust!)rett oppi bakenden på min bil!

Helt unødvendig spør du meg, gikk jo bra,

men hadde satt pris på at alle kunne holde avstand.

(selv om det selvsagt kun gjelder litt større biler..)

Så var det oppover med kroker og svinger igjen,

på vei over til Gausdal og Aulestad.

Hjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson var målet for utflukten.

Anbefaler alle med litt trege, store bobiler å kjøre via Lillehammer,

mye bedre veier uten stigninger.

 

Herr og fru Bjørnson, Karoline og Bjørnstjerne.

Vakker alle oppover mot tunet.

 

Og her er hovedhuset, majestetisk ruver det i landskapet.

 

Og ikke mindre majestetisk er Låven, med utstillingen om Bjørnsons liv og virke.

 

Storslått og flott spør du meg.

Hovedhuset og kaffen i forgrunnen, som hadde masse god gjærbakst.

 

Nydelig utsikt fra hovedhuset.

Velstelt hage, det gikk gartnere rundt i hagen,

klippet og vannet og holdt det pent.

 

Inngangspartiet til hovedhuset.

På kjøretøyet skal fint folk kjennes…

Hovedhuset sett fra garasjen.

Og verandaen med utsikt over dalen.

 

Godstolen til Bjønstjerne, godt plassert under markisen, med denne utsikten.

Og det ble flagget med de nordiske flaggene i hagen.

 

Mye godt i kaffen

(Men ingen vafler eller pannekaker,

som ble meg fortalt at var livretten til Bjørnstjerne)

Mange og store terrasser rund hele huset, plass til mange,

og det var jo mange fra både inn og utland som kom på besøk.

Og skulle noen røyke, var det ute på terrassen det skulle gjøres.

Ikke mye er forandret på noen hundre år,

sånn ser jeg for meg stiene oppover til Butangen,

i trilogien om Søsterklokkene.

Idyllisk, men bratt.

Inne i låven er utstillingen, historisk oversikt over Bjønsons liv.

 

 

 

 

Og på vei ned til bilen åpenbarte dette lille idylliske vannet seg, nederst på tomta.

Flott sett fra parkeringsplassen, med alle vimplene.

Absolutt verd et besøk, hvis du er på tur i området.

Ferden går for min del videre til Lillehammer, og Bjerkebæk. 

Festdessert – sjokolademousse med bær og vaniljesaus.

 Når vi møtes for å feire noe,

eller bare for å spise en god felles middag,

så er det alltid hyggelig med en liten søt avslutning på måltidet.

En kjapp og enkel dessert som det er lett å forberede, er sjokolademousse.

Med litt ekstra bær fra fryseren, og gjerne en vaniljesaus eller en klatt pisket krem

eller iskrem, så er det bare å dandere i glass.

 

Det ser alltid fint ut å legge opp i et stettglass, da ser det lekkert ut.

Det du må forberede, gjerne dagen før, er moussen.

Denne er også lett å lage sukkerfri, med sukkerfri sjokolade

og sukrin melis eller lignende.

Det gjør den ganske diabetes vennlig,

toppet med bær og en sukkerfri vaniljesaus.

Til moussen trenger du:

200 g kokesjokolade

4 stk. egg

100 g melis

2 dl kremfløte

Knekk opp sjokoladen i biter i en glassbolle,

som settes over en kjele med varmt vann.

Smelt sakte og forsiktig med kasserollen på platen,

med lav temperatur. Ikke prøv å gjøre dette i microen,

da blir sjokoladen lett kornete(og må kastes).

Avkjøles litt før eggene tilsettes.

Du vil ikke ha eggerøre i sjokoladen…

 

Skill eggene i plommer og hviter.

Visp eggeplommene raskt sammen og hell dem i den smeltede,

avkjølte sjokoladen under stadig røring, til det blir glatt og blankt.

Stivpisk fløten til krem. 

Stivpisk eggehvitene og tilsett melis i omganger.  

Vend den piskede kremen inn i sjokoladen. 

Vend så forsiktig inn de stivpiskede eggehvitene inn i sjokoladen.

La den stå, gjerne natten over, i kjøleskapet.

Fylles i porsjonsglass, gjerne stetteglass. rett før servering.

Pynt med bær.

Her hadde jeg rips og multer (tinte, fra fryseren)

Hell på vaniljesaus og server.

Vel bekomme!

Reisebrev fra Gudbrandsdalen – juni 24. Del 2 av 5.

Reklame |

Reisen gikk videre fra Otta mot Hundorp,

og Dale Gudbrands Gard,

som var overnattingsstedet jeg hadde valgt.

Nydelig natur, perfekt beliggenhet, og godt utgangspunkt for videre opplevelser i området.

Flott beliggenhet midt i naturen.

I strålende sol, 29 grader i skyggen.

Sakset fra Gårdens hjemmeside:

Få norske gårder har så rik kulturhistorie som Dale Gudbrands Gard på Hundorp.

Siden vikingtiden har dette vært et samlingssted for mektige møter og store begivenheter.

Det første store møtet fant sted i år 1021 mellom Olav den Hellige og

gårdsherren Dale-Gudbrand.

Møtet er beskrevet i Heimskringla av Snorre Sturlasson

og endte med at Tors bildet ble knust,

og innføringen av kristendommen fikk sin begynnelse i Gudbrandsdalen.

I 2021 markeres 1000 årsjubileet for klubbeslaget på Hundorp.

Gården er også Oppland fylke sitt tusenårssted.

Ikke ille utsikt fra rommet, men noe denne byfrøkna ikke kom på,

når man lufter og er på landsbygds, trekker man ned myggnettet!!!

Fikk derfor selskap av et par irriterende fluer, som summet rundt meg hele natta,

men det kan jeg bare takke meg selv for…

Vakker utsikt fra rommet.

Og dette sjarmerende lille, gamle huset som sto i utkanten av gården, ved parkeringsplassen.

Her spøker det, GARANTERT!

Og gjengangeren i Gudbrandsdalen,

alle de “hyggelige”, bittesmå, trange broene over Lågen.

Så mens vinduene på hotellrommet sto på vidt gap og fluene surret,

måtte jo lufte ut litt varme,

så gikk turen over Lågen og opp til Gålåvatnet.

Smale veier og bratte, krappe svinger og voldsom stigning,

tenkte på Sykkelsommer, som syklet opp alle disse bakkene.

Glad jeg hadde bil.

Men for en utsikt på veien oppover, måtte stoppe flere ganger å ta bilder.

Ut forbi spøkelseshuset og nedover før oppover på andre siden av Lågen.

Flott landskap i nydelig vær, Gudbrandsdalslågen i all sin prakt.

Karrige kår skulle man tro i disse bratte bakkene,

men det dyrkes og jorda nyttes, som det har vært gjort i århundrer.

På vei oppover mot Gålåvatnet, her passerer vi BAKSIA.

Trivelig, gammeldags melkerampe.

Og disse her rusler jo rundt fritt oppi bakkene, bjellene synger og sauene koser seg.

OG

omsider og langt om lenge… endelig på toppen.

Skuer utover Gålåvatnet, som er høstens kulisse i det årlige Peer Gynt spelet.

Det starter i august, og jeg håper (har planer om) å få med meg dette i år.

Fremdeles billetter tilgjengelig, spektakulære omgivelser.

Anbefales!

Vi kjørte alle sammen i fornuftig fart nedover bakkene,

over brua og oppover på andre siden igjen.

For min del ble det å sjekke inn på mitt koselige rom

 ligge på senga å se på fotball-EM resten av kvelden.

Og i morgen går turen videre mot Aulestad, flere bratte bakker og trange bruer. 

Reisebrev fra Gudbrandsdalen – juni 24. Del 1 av 5.

Inspirert av trilogien om Søsterklokkene av Lars Mytting,

sykkel-sommer fra sommeren 23,

og barndomsminner fra Gudbrandsdalen,

ble årets første biltur lagt til nettopp;

Gudbrandsdalen.

Listen var lang over ting jeg ønsket å se, mange

historiske mål var satt på kartet.

Det ble som alltid et kort stopp på Dombås,

bare for å strekke på beina og kjenne sola varme.

Her er det alltid mange biler og liv og røre.

Mange spiser her, men jeg hadde andre planer enn en burgermeny på Jafs.

Jeg skulle til Otta å spise på Cafe Pillarguri.

 

Måtte jo, som alltid, ta bilde av den livlige Sjoa.

Første stopp var Sel, Nord Sel Kirke og Jørundgard.

NORD SEL KIRKE med Kristin Lavransdatter

 

Kristin-statuen ved Nord-Sel kirke minner oss om Sigrid Unsets middelaldertrilogi,

der Kristin Lavransdatter er den sentrale skikkelsen.

Hver sommer kan du bli minnet om ulike deler av trilogien gjennom

Kristinspelet på Jørundgard på Sel.

 

 

Krigen herjet i Sel og på Otta i april 1940

og mange engelskmenn mistet livet her.

Det var dårlig kommunikasjon,

noe som også ble godt beskrevet av

Lars Mytting i 3. boka i trilogien om Søsterklokkene; Skråpånatta.

Etter de opplysninger man sitter inne med,

falt ca. 30 engelske soldater under kamphandlingene i Sel herred.

Og her er de gravlagt

Fint pyntet på gravene, heldigvis.

Vakkert landskap i nydelig sommervær. 29 grader og skyfritt.

 

 

 

Romanene i middelaldertrilogien handler om hvordan livet var i Norge på 1300-tallet,

der mye av handlingen er lagt til Sel.

I sine unge år oppholdt Undset seg flere ganger på Sel,

på Laurgard, og på Laurgardssetra på Høvringen.

Planen var å få med meg spelet, men det får vente til neste år.

Rekker ikke alt på en tur.

Her er inngangspartiet til området hvor dette kan sees,

utendørs så klart, i de vakreste omgivelser.

Bilde fra spelet, sakset fra nettet.

 

 

Sel kommunevåpen er jo også Pillarguri,

som ble kjent i forbindelse med Sotteslaget i Kringen i 1612.

Sakset fra wikipedia:

Pillarguri er en av de mest berømte personene fra slaget ved Kringen («skotteslaget») like sør for Otta i Sel kommune i Gudbrandsdalen i 1612. Ifølge historien var hennes oppgave å gi signal når den norske bondehæren kunne starte angrepet på skottehæren, 300 skotske leiesoldatene som hadde kommet i land i Romsdalsfjorden og var på vandring i «skottetoget» gjennom dalen på vei videre til Sverige for å delta i Kalmarkrigen. Dette skal hun ha gjort ved å stå på en høyde og blåse i en lur. Høyden, som fram til på 1800-tallet ble kalt Selsjordkampen, ligger rett ovenfor gården Selsjord, på vestsiden av Gudbrandsdalslågen, vis-à-vis Kringen. I dag kalles høyden Pillarguritoppen (852 moh.).

 

 

Skotteslaget er også godt beskrevet av Lars Mytting i “Søsterklokkene”.

Min tippoldemor het Kringen og kom fra området,

før hun tok med seg kista si og tok turen oppover til Midt-Norge.

Kista står nå i mitt hjem i Trondheim.

 

 

Trivelig spisested i gammeldags stil, men med en deilig uteplass,

noe som passet fint i nydelig sommersol.

 

Og på grunn av trafikkuhell på Kvål, med omkjøringer og mye ventetid,

var det allerede middagstid da jeg ankom Otta.

Det ble en pizza med hvitløksdressing,

ikke så verst egentlig, og nok til lunsj dagen etter også.

Perfekt.

 

 

 

Etter maten gikk turen videre mot Hundorp, og Dale Gudbrands Gard.

Del 2 av turen kommer i morgen.