Dagens biltur gikk til vakre Surnadal på Nord-Møre.
Det var fint sommervær til å starte med,
men når jeg kom til Svorkmo,
så åpnet himmelen seg!
Da begynte det å fosse ned,
det regnet sånn at mange biler stoppet,
og det var som å kjøre i en elv.
Skikkelig bilvask med andre ord, både ovenfra og underspyling.
Og slik fortsatte det helt til over Rindalsskogen og inn til Surnadal.
Da endret det seg heldigvis.
Og nei, jeg gikk ikke ut og tok bilder av regnet nei.
Da hadde jeg druknet.
Men som sagt, sommervær, dette er ikke unormalt i juli måned.
Men jeg er veldig glad for at det ble oppholdsvær og til dels litt sol,
når jeg kom frem og skulle ut av bilen.
Så når jeg kom til Røv var det greit sommervær.
Og stedsnavnet Røv er jo alltid morsomt for alle dansker,
som kommer oppover på laksefiske i Surna.
Men så har danskene også mange veldig komiske stedsnavn da.
Ingen nevnt ingen glemt HEHE.
Første stopp; Ranes kyrkje.
Plante og stelle litt på familegraver.
Vanning trengtes ikke…
Så en snartur innom Kalkstranda.
Ikke badetemperaturer i dag, fristet ikke å vasse heller.
Men nydelig hvit strand
mellom bakkar og berg.
Surnadalsøra.
Vakkert og idyllisk.
Men det er stille og rolig der nå.
Lenge siden jeg var på Øra-dagene, da var det handel og liv der.
Savner det men sånn er det vel på mange plasser,
boliger bytter status til ferieboliger
og stedet blir mer som fraflyttet og lite liv i gata.
Smale veier med Møteplasser.
Her sett fra Hageland, andre siden av elva.
Kjørte videre til Skei, her er skibakken.
Slalåm og mange andre tilbud finnes i bygda.
På grunn av så djup dal er sola borte flere måneder på vinterstid,
og med et klima som i innlandet,
blir det derfor veeeeldig kaldt og stabilt vinterføre i dalen.
Men også veldig varmt om sommeren.
Statuen av laksefiskeren, utenfor Surnadal hotell og kulturhus.
Et kjent fenomen i bygda.
Elva Surna er kjent for godt laksefiske.
Så kom vi til Skei, og Coop.
I andre etasje der er det kafe med tradisjonell husmannskost,
kjente retter,
som man ikke får på en pizzeria eller en snarmatkjede.
Skal love deg det var fullt der i dag.
Tidligere var dette kafé Dan i mange år,
og nå var det etterkommere som har overtatt.
Nå som Café Fyret.
Dette var suksess, med tradisjonsmat på dagens,
og i dag sto det kø for å få Sildball,
tydeligvis veldig populært.
Og på torsdager er det “kjøtt å påsse”.
Da skulle jeg ha vært der.
Håper de fortsetter med tradisjonell mat
ikke faller for fristelsen å bli nok en
Burger og Grill plass.
Smale bratte veier er det flere plasser i dalføret.
Ikke så rart, med så mange bratte fjellsider.
Bratt oppover og nedover, og smale, sjarmerende grusveier.
Utsikt fra bakken bak Øye Kyrkje.
Så kom vi fra andre siden av elva oppover, og skulle over Korsabrua.
Og her er Honnstadfossen.
Har sovnet til bruset fra denne fossen
mang ei sommernatt.
Vel fremme ved brua
Ved innkjøringen til Korsabrua står dette skiltet.
Litt morsomt syns jeg, husker nemlig mange historier om alle paddene.
Det var umulig og gå hjem i mørket på kveldene,
da var veien helt full av klukkende padder.
Fiskeplassen ved Surna. Eller rettere sagt, en av mange.
En av mange bruer over elva.
Den gamle brua falt sammen i 1955.
Har hørt mange historier om det.
Det gikk liv den gangen, men brua kom jo opp igjen,
syns den begynner å bli litt gammel og skrøpelig.
Men over skal vi jo.
Ikke så langt over men…
Når jeg går utpå og ser denne konstruksjonen… Hmmm skeptisk
Utsikt utover Surna fra brua.
Den er det ikke noe å si på annet enn
Vakkert.
Jadda, over kommer vi,
og det er jevn trafikk dagen lang, så den holder nok i noen år til.
Men hvor mange…
Og så et siste kikk nedover Honnstadgrenda.
Før turen går videre hjem til Trondheim igjen.
