Dagen startet som seg hør og bør,
med en god frokost i vakre omgivelser.
Deilig med frokostbuffet, med både egg og bacon, laks og oster.
Funker for meg.
En kopp Lady Grey te så, er jeg klar for avgang.
Litt artig med oversikt over rune alfabetet,
kan kanskje tyde noen runer på en annen tur.
Etter noen kilometer på E6 ville GPS-en at jeg skulle kjøre over her:
Det står klart og tydelig at man skal holde avstand!
Og med friskt i minnet at Tretten bru ramlet i elva for et par år siden,
så kan vi vel kjøre forsiktig over,
med hjertet i halsen,
men tror du ikke det måtte komme en bil (les dust!)rett oppi bakenden på min bil!
Helt unødvendig spør du meg, gikk jo bra,
men hadde satt pris på at alle kunne holde avstand.
(selv om det selvsagt kun gjelder litt større biler..)
Så var det oppover med kroker og svinger igjen,
på vei over til Gausdal og Aulestad.
Hjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson var målet for utflukten.
Anbefaler alle med litt trege, store bobiler å kjøre via Lillehammer,
mye bedre veier uten stigninger.
Herr og fru Bjørnson, Karoline og Bjørnstjerne.
Vakker alle oppover mot tunet.
Og her er hovedhuset, majestetisk ruver det i landskapet.
Og ikke mindre majestetisk er Låven, med utstillingen om Bjørnsons liv og virke.
Storslått og flott spør du meg.
Hovedhuset og kaffen i forgrunnen, som hadde masse god gjærbakst.
Nydelig utsikt fra hovedhuset.
Velstelt hage, det gikk gartnere rundt i hagen,
klippet og vannet og holdt det pent.
Inngangspartiet til hovedhuset.
På kjøretøyet skal fint folk kjennes…
Hovedhuset sett fra garasjen.
Og verandaen med utsikt over dalen.
Godstolen til Bjønstjerne, godt plassert under markisen, med denne utsikten.
Og det ble flagget med de nordiske flaggene i hagen.
Mye godt i kaffen
(Men ingen vafler eller pannekaker,
som ble meg fortalt at var livretten til Bjørnstjerne)
Mange og store terrasser rund hele huset, plass til mange,
og det var jo mange fra både inn og utland som kom på besøk.
Og skulle noen røyke, var det ute på terrassen det skulle gjøres.
Ikke mye er forandret på noen hundre år,
sånn ser jeg for meg stiene oppover til Butangen,
i trilogien om Søsterklokkene.
Idyllisk, men bratt.
Inne i låven er utstillingen, historisk oversikt over Bjønsons liv.
Og på vei ned til bilen åpenbarte dette lille idylliske vannet seg, nederst på tomta.
Flott sett fra parkeringsplassen, med alle vimplene.
Absolutt verd et besøk, hvis du er på tur i området.
Ferden går for min del videre til Lillehammer, og Bjerkebæk.
